Fare Cinema – Oslo Pix – Pop Up

Det hviler alltid en underliggende følelse av uro over Abel Ferraras filmer, selv om det på overflaten ser ut til å være i skjønneste orden. Den forhenværende filmskaperen Tommaso (Defoe) bor sammen med sin mye yngre, italienske kone og deres tre år gamle datter i en leilighet i Roma. Etter årevis med fest, sex og narkotika har han tilsynelatende slått seg til ro med et stille familieliv, og han går til jevnlige møter i den lokale AA-gruppa. Men med ett er det som demonene fra fortiden kommer til å overflaten, i foruroligende drømmesekvenser med betydelige nikk til Ferraras kanskje beste film, Bad Lieutenant.
Dette er utvilsomt Willem Dafoes film, og få kunne gestaltet Tommasos tvetydighet mer intenst. Med sitt svært uttrykksfulle ansikt og spill klarer Dafoe å mane frem en av de mest komplekse karakterene sett på filmlerretet på lenge. I det ene øyeblikket er han tilsynelatende omsorgsfull far og ektemann, i det neste er det som The Green Goblin fra Spiderman-filmene igjen har tatt bolig den amerikanske legenden.

Abel Ferrara (f. 1951) slo seg opp i New Yorks filmscene på 80-tallet. Han ble for alvor et navn å regne med da han regisserte de ultra-voldelige klassikerne King of New York og Bad Lieutenant med Christopher Walken og Harvey Keitel i hovedrollene på starten av 90-tallet. De senere årene har han hovedsakelig laget filmer i Italia.

Der Jack Londons delvis selvbiografiske roman foregår i Oakland på starten av 1900-tallet, er handlingen i Marcellos adapsjon flyttet til Napoli. Tittelkarakteren (intenst spilt av Luca Marinelli, sist sett i serien Trust), har én stor drøm, å bli forfatter, men ettersom han kommer fra fattige kår får han gang på gang bekreftet sin intellektuelle utilstrekkelighet og mangel på utdanning. Martin er allikevel full av pågangsmot og gutteaktig sjarm, og i møtet med Elena og hennes overklassefamilie begynner klatringen på samfunnets rangstige. Men med økende suksess og anerkjennelse er det som den tidligere venstreradikale Martin mister seg selv, og ender opp som en person med forakt for alt og alle.
Martin Eden er en gave til alle som setter pris på fransk nybølgefilm, New Hollywood og ikke minst Bernardo Bertoluccis beste filmer fra 60- og 70-tallet. Filmen er skutt på 16mm-film og har en fantastisk, dus fargepalett, som sammen med en rekke arkivbilder bygger opp en slående melankolsk stemning.

Pietro Marcello (f. 1976) er en italiensk regissør, filmfotograf og manusforfatter. Hans første spillefilm var den surrealistske Bella e perduta fra 2015, som vant prisen for beste debutfilm ved filmfestivalen i Gøteborg. Han har tidligere laget en rekke dokumentarfilmer fra hjemregionen sin i Sør-Italia, Campania.