Zurlini filmserie

LA RAGAZZA CON LA VALIGIA – PIKEN MED KOFFERTEN

Claudia Cardinale i en av sine første store roller.

Claudia Cardinale spiller nattklubbsangeren Aida som faller pladask for overklassegutten Marcello. Han på sin side ser bare på henne som en ferieflørt og ber lillebroren Lorenzo om å avlede henne. Trekantdramaet utspiller seg i Parma og badestedene på Adriaterhavskysten til tonene av Verdi og popmusikk fra Mina og Adriano Celentano.

LA PRIMA NOTTE DI QUIETE – DEN FØRSTE STILLE NATTEN

Den første stille natten ble en av Zurlinis største publikumssuksesser.

Det er høst og turistene har forlatt Rimini. En gjeng som kunne ha vært Fellinis I vitelloni, dagdrivere, som voksne – usympatiske og småkriminelle, får et nytt medlem: Daniele Domenici. Han er vikarlærer på en videregående skole. Forholdet til kjæresten Monica skranter, og blir ikke bedre av at han bruker nettene på alkohol og gambling, og så forelsker seg i eleven Vanina. Hun har dessuten noen egne hemmeligheter.

IL DESERTO DEI TARTARI – TARTARERNES ØRKEN

Eksistensielt mesterverk!

På grensen mellom en spektakulær snødekt fjellkjede og en enorm ørken ligger et eldgammelt fort, omkranset av en øde ruinby. Dette er keiserriket Østerrike/Ungarns ytterste utpost og første forsvarslinje mot de barbariske tatarene, en fiende ingen har sett på uminnelige tider, men som man frykter angrep fra ethvert øyeblikk.Til dette fortet kommer en ung offiser, full av virketrang og ambisjoner. I møtet med fortets daglige meningsløshet og arkaiske ritualer, intriger og livsløgner, slipes alle ambisjoner bort og vilje, ungdom og energi svinner langsomt hen.

I alle aspekter er Valerio Zurlinis Tatarenes ørken et mesterverk, fotografert av storheten Luciano Tovoli, som fanger lyset, fargene og ørkenens svimlende tomhet. Selve omgivelsene er da også spektakulære, der man filmet i spøkelsesbyen rundt fortet Arg-e Bam i Iran (et verdensarvsted, som ble fullstendig rasert av jordskjelv i 2003). Musikken til Ennio Morricone er også bemerkelsesverdig, følelsen av ensomhet, tap og melankoli er på uendelig vakkert vis speilet – han fanger selve essensen av filmens stemning. Den imponerende rollelisten viser at Zurlini kunne hente fra øverste hylle når han skulle velge skuespillere, og prestasjonene til dette ensemblet er rett og slett en nytelse å følge.

Dristigheten Zurlini viste ved å gripe fatt i Dino Buzzatis bok, og få dette eksistensielle mesterverket transformert til bilder, viser en regissør med tyngde og ambisjoner, og et sikkert grep om å visualisere komplekse spørsmål. Dessverre skulle dette også bli hans siste film – et verdig punktum i en stor karriere

CRONACA FAMILIARE – TO BRØDRE

Et italiensk familieportrett

To brødre delte i 1962 gulløven i Venezia med Ivans barndom, men i motsetning til Tarkovskijs film fikk Zurlinis aldri noen fremtredende plass i filmhistorien. Da den ble fisket fram igjen av filmfestivalen i Locarno for noen år siden ble publikum og filmkjennere derfor overrasket over hvilken perle det var de fikk se.

Marcello Mastroianni briljerer i rollen som Enrico som minnes broren Lorenzo etter hans død, i filmatiseringen av Vasco Pratolinis roman fra 1947.

LE SOLDATESSE

Intens film om fascistenes okkupasjon under andre verdenskrig.

Vi er i Hellas, nær grensen mot Albania. En ung løytnant frakter en gruppe greske kvinner gjennom et farlig fjellområde til fronten, hvor de skal jobbe som prostituerte for italienske soldater. De er «frivillige», derav tittelen, som kan oversettes med Soldat-kvinnene, men alternativet er å dø av sult.

En vakkert fotografert film om en grusom del av Italias historie, basert på en roman av Ugo Pirro.

ESTATE VIOLENTA – HEKTISK SOMMER

Valerio Zurlini var kommunist og kjempet mot tyskerne under den andre verdenskrigen. Her, i det som var hans gjennombruddsfilm, danner denne krigen bakteppet for handlingen. Carlo, sønn av en velstående fascist, tilbringer sommeren ‘43 ved familiens feriested og møter der enken Roberta. De to tiltrekkes av hverandre, og innleder et lidenskapelig forhold.

Hektisk sommer er et velspilt og stilfullt fotografert i et kontrastrikt sort-hvitt, akkompagnert av smygende jazz signert Mario Nascimbene.