To korte operaer av Puccini på èn kveld: en intens thriller og en svart kommedie
Mens Il tabarro (Kappen) er en kompakt thriller, er Gianni Schicchi en komedie om døden. Opplev to enaktere fra Puccinis Il trittico – med intense musikalske stemninger og vakre arier som «O mio babbino caro» – på én kveld!
I rollene som Gianni Schicchi og Marco (begge i Gianni Schicchi): de italienske barytonene Renato Girolami og Alessandro Martinello.
For mer informasjon og billetter, se DNO&B sine hjemmesider her
* * *
På en lastebåt ved Seinen lengter Giorgetta etter et annet liv. Hvordan reagerer den eldre ektemannen da han finner ut at hun har innledet et forhold til en av hans unge arbeidere?
Den enes død er den andres brød! Ved et festpyntet bord, i en rullestol, sitter en gammel mann med familien omkring seg. Idet han trekker sitt siste sukk over vinglasset, går startskuddet for en heftig jakt etter pengene hans. Testamentet legger dem i «fete munkers hender» – men kanskje luringen Gianni Schicchi kan smi mens liket er varmt?
Il tabarro og Gianni Schicchi er to av enakterne som inngår i Puccinis trilogi Il trittico, som hadde sin første premiere ved Metropolitan Opera i 1918. Det tredje verket, Suor Angelica, kan du oppleve våren 2019. Alle tre blir satt i scene av regissør, scenograf og kostymedesigner Isabella Bywater.
Il tabarro (Kappen)
Il tabarro er satt i Paris omkring 1910, og åpner med en musikalsk skildring av Seinens mørke bredder i skumringen. Lyden av arbeiderlivet høres i form av musikk som minner om datidas populærmusikk, med drikkeviser, en lirekassemann og en gatesanger.
På en av lastebåtene befinner Giorgetta seg – en byjente som lengter etter asfalt under beina og som sørger over å ha mistet et barn. Hun er gift med den eldre kanalbåteieren Michele, men har forelsket seg i en av hans ansatte, Luigi. Michele blir stadig mer mistenksom og tvinger Luigi til å innrømme forholdet, før han kveler ham til døde.
Tittelen Il tabarro viser til kappen som Michele brukte å varme barnet deres i, og som han bruker til å gjemme liket av Luigi.
Operaen er en bearbeidelse av La Houppelande, et melodramatisk stykke av Didier Gold, som Puccini så i Paris i 1912. Etter Pietro Mascagnis suksess med Cavalleria rusticana i 1890 hadde Puccini tenkt på å skrive et sett korte, kontrasterende operaer som utfylte hverandre. Il tabarro ble den melodramatiske begynnelsen – en thriller og en familietragedie.
Gianni Schicchi
Familien står også sentralt i Gianni Schicchi, men poenget med dette verket var ifølge komponisten selv «å få le og å få andre til å le». Inspirasjonen til Puccinis eneste komiske opera kom fra en passasje i Dante Alighieris Den guddommelige komedie.
Da Buoso Donati dør, får familien hans vite at den gamle mannen har donert alt han eier til et kloster. De spør den lure Gianni Schicchi om han kan hjelpe dem å få endret testamentet. Det kan han! Men mesteparten av arven ender opp hos ham selv og hans datter Lauretta, før han med et glis minner den rasende familien på den grufulle straffen de vil få om det kommer for en dag hva de har gjort.
Mesteren Puccini bruker en rekke ulike musikalske uttrykk: fra raske og rytmiske i den komiske skildringen av den småkranglete familien, til de vakre, lange linjene i Laurettas berømte arie «O mio babbino caro», der hun ber sin far om å få gifte seg med kjæresten Rinuccio.