I Buenos Aires’ underverden på slutten av 1800-tallet skaper mistilpassetheten og melankolien blant innvandrerne et felles grunnlag for å møtes og skape musikk- og dansekvelder. Det er spesielt de italienske innvandrerne som tar de første stegene til en ny dans mellom menn ved å smelte sammen tradisjoner fra Montevideo og afrikanske og kubanske påvirkninger. Det blir som et utslag av «en trist tanke som danses», det som skulle bli tangoen. Til å begynne med ble den sett på som en slags populærmusikk begrenset til byens utkant og som ble danset i beryktede lokaler der fattigfolket samlet seg, og fikk økenavnet forbryterverdenens dans. Musikken ble fremført på tradisjonelle instrumenter gjerne i trio-format med fiolin, gitar (eller trekkspill) og fløyte, mens disse med tiden ble byttet ut med piano, fiolin og bandoneon. På begynnelsen av 1900-tallet begynner den å gjøre sitt inntog på teatre og i kafeéer i de europeiske hovedstadene der den blir tidens motedans. Trioen utvides etter hvert med andre instrumenter som så blir til hele orkestre gjerne med sang på toppen.
Noen profesjonelle musikere og dirigenter av italiensk opprinnelse begynner med tiden å interessere seg for tangoen men det er en argentiner av italiensk opprinnelse, Astor Piazzolla, som på 60-tallet skal komme til å gi denne musikken et helt nytt løft og endre dens skjebne.
Den tradisjonelle tangoen blir bokstavelig talt fordreid der jazz og klassisk musikk smeltes sammen med datidens avangarde-instrumenter som Hammond-orgelet, elektrisk gitar, slagverk og el-bass. Slik skapes nuevo tango. Takket være helt revolusjonære ideer gjør tangoen sin inntreden i konsertmusikken. «For meg har det dreid seg mer om øret enn om føttene», skulle Piazzolla si om den nye generen han skapte, og som også mente at «det er 80/90% takket være italienske komponister og musikere at tangoen har oppstått»
«TRIUNFAL» er av Piazzollas første og mest kjente verker som viste vei til hvordan tangoen nå skulle forstås og derav også tittelen på kveldens prosjekt dedikert en av Argentinas viktigste musikere og komponister som gjør ære på sine italienske røtter.
Program:
TRIUNFAL
Buenos Aires Hora cero
Triunfal (tango)
Milonga del Angel
Muerte del Angel
Oblivion
Adiós Nocino
Libertango
LAS CUATRO ESTACIONES PORTEÑAS
Primavera Porteña
Verano Porteño
Otoño Porteño
Invierno Porteño
I firmly believe that Simone Onnis represents one of the merriest guitar actualities in the whole world. He is an incredible scholar in his field, a tireless teacher, as well as a performer of great depth. During the course of my life, I have rarely encountered such a musician and considering my long career this comment is not to be taken for granted. (Alirio Diaz)
He is an inspired and mature guitarist, characterized by strong brightness which is a rare phenomenon among guitarists of his generation. (John W. Duarte)
Simone Onnis starts his studies with the legendary Venezuelan guitarist Alirio Diaz (heir of the Andres Segovia’s Spanish school), and starts performing in concerts while very young. He held his first concert in 1986 as a soloist, at just 11 years old. At a young age of 22 he was selected to lecture advanced international courses for guitarists by Alirio Diaz, an honour never conceded to any other guitarist, and he starts Duo performing with him.
Acclaimed by the audience thanks to his extraordinary musical sensibility and creativity Simone Onnis is often invited to perform as representative of the Italian State and for the most important world music Institutions In 2010 he debuts at the prestigious Carnegie Hall of New York.
As a confirmation of his intellectual effort and musical cultural values, he is often invited to hold advanced courses and masterclass by significant Music Academies, Universities and Conservatories.
He has collaborated with symphony and chamber orchestras such as the Weber Symphony Orchestra, the Stuttgart Chamber Orchestra, the Quartetto della Scala of Milan. In addition, he has collaborated with some extraordinary musicians such as Alirio Diaz (Guitar), Angelo Romero (Baritone), Riccardo Ghiani (flute), Giuseppe Anedda (mandolin), Charbel Rohuana (oud) and Paola Gassman (voice – actress).
He has followed advanced guitar courses with the best guitarist existing and in recent years he is focused on the expansion of the repertoire with the contemporary music for guitar. In 2015 Simone Onnis presented the premiere world piece “Dedica 2015” written and dedicated to him by the composer Giacomo Manzoni.
Prenotazione non più disponibile