Vi bruker (nødvendige) informasjonskapsler (cookies).
Fortsetter du å navigere på nettsiden vår samtykker du i bruken av informasjonskapslene.

SERGIO LEONE. The Music of Gunshots

Tradisjonen tro, samarbeider vi også denne våren med Cinemateket og Universitetet i Oslo om et seminar og en filmserie om spesielle tema – som «Roma i filmen/Filmen i Roma» (2014) og «Italiensk politisk film» (2016), eller som tar for seg en italiensk regissør. I år falt valget på Sergio Leone, en av filmhistoriens betydeligste regissører.

«Det er blitt sagt at Sergio Leone laget filmatiske operaer. En ting er i alle fall sikkert: Få filmer er så musikalsk regisserte som Leones brutale genistreker.
Musikken er ikke bare en viktig del av Leones filmer; Morricones musikk er så fremtredende og så godt integrert at filmene er utenkelige uten den. Filmhistorien er full av gode og interessante regissør/komponist-par, Sergio Leone og Ennio Morricone er et av de viktigste. (…)
Leones filmer er uten unntak veldig blodige og brutale. ‘Jeg vil vise hva seriøs vold, som ender i døden, virkelig er’, sa Leone om dette. De fleste av karakterene er egoistiske og ondskapsfulle – mange av dem på grensen til det psykopatiske og sadistiske. (…) Til tross for dette, er det mange vakre, nesten tåredryppende musikalske, øyeblikk i Leones filmer, hvor treffsikkerheten i bilder og musikk løfter filmene opp og gir dem en nesten mytisk-romantisk kvalitet. Det er en utpreget filmatisk nytelse – ‘a sight for sore cinema eyes’ ”. (Jan Langlo, seksjonsleder Cinemateket)

For mer informasjon og billetter, gå inn på Cinematekets hjemmeside her

 

SEMINAR:
Fredag 28. april kl. 18:00:
Den gode, den onde og den grusomme. Foredrag: «The Cinematic World of Sergio Leone» ved Roberto Donati (på engelsk)

Lørdag 29. april:
Kl. 11:00: For en neve dollar. Foredrag: «Spaghetti western and Sergio Leone» ved Kjell Runar Jenssen (på engelsk)
Kl. 14.00: Ondt blod i vesten. Foredrag: «Sergio Leone and genre films» ved prof. Helge Rønning (på engelsk)

18.00: Mottakelse på Cinemateket

 

FILMOVERSIKT:
Den gode, den onde og den grusomme
Il buono, il brutto, il cattivo
Italia 1966, Regi: Sergio Leone
Med: Clint Eastwood, Eli Wallach, Lee Van Cleef, Aldo Giuffrè
engelsk tale, utekstet 35mm, 2t 40min. A: 15 år
ONS 12. APRIL KL. 20:30, fre 28. APRIL KL. 18:00 (med foredrag av Roberto Donati, på engelsk)

Fra den lange åpningssekvensen, hvor vi introduseres for de tre hovedpersonene – den skitne banditten Tuco («Il brutto» – Wallach), den iskalde og ondskapsfulle Angeleyes («Il cattivo» – van Cleef) og den fåmælte Man with No Name («Il buono» – Eastwood) – til den siste forstyrrede scenen på kirkegården, er Den gode, den onde og den grusomme et mesterverk. Den står som en mytisk-romantisk bauta i westernfilmens historie, og er også en av de aller mest voldelige (filmen var totalforbudt i Norge i 15 år).
Ennio Morricones tema fra filmen er blant tidenes mest kjente filmmusikk – et par toner er nok til å umiddelbart hensette oss til en støvete ørken, stirrende inn i Clint Eastwoods stålgrå øyne.
Filmen handler i korte trekk om tre revolvermenn på jakt etter 200.000 dollar som er gravd ned på en kirkegård. Tuco vet hvilken kirkegård det er, No Name (eller «Blondie», som Tuco kaller ham) vet navnet på graven, så de er på sett og vis stuck med hverandre. Men det er ikke hva, det er hvordan – Leone har laget en film som er så ekstremt filmatisk gjennomført at den tåler uttallige gjensyn.

For en neve dollar
Per un pugno di dollari
Italia/Spania/Tyskland 1964, Regi: Sergio Leone
Med: Clint Eastwood, Marianne Koch, Jose Calvo
ENGELSK tale, utekstet, DCP, 1t 40min. A: 15 år
ONS 19. APRIL KL. 18:30, LØR 29. APRIL 12:00 (med foredrag av Kjell Runar Jenssen).

I den første filmen i Leones dollar-trilogi etableres en karakter (den mystiske «lone rider»), en visuell stil (med store, distanserende totalbilder og en fetisjistisk bruk av intense nærbilder), en fortellerstil (dvelende og stemningsrik, men også ekstremt aggressiv) og en bruk av musikk, som har satt dype spor i westernfilmen og filmhistorien. Filmen er en nyinnspilling av Akira Kurosawas Yojimbo (61), som handler om en samurai som kommer til en by som herjes av to rivaliserende gjenger.

For en neve dollar mer
Per qualche dollaro in più
Italia/Spania/Tyskland 1965, Regi: Sergio Leone
Med: Clint Eastwood, Lee van Cleef, Gian Maria Volonte
Engelsk tale, utekstet, 35mm, 2t 20min. A: 15 år
ONS 19. APRIL KL. 20:30, TIR 25. APRIL KL. 18:00

«No Name» er en dusørjeger på jakt etter en psykopatisk banditt kjent som «El Indio». Ute i samme ærend er en annen dusørjeger, den svartkledte Colonel Mortimer. For en neve dollar mer er mer voldelig enn forgjengeren og med et mer fascinerende karaktergalleri. No Name er en nærmest amoralsk skikkelse; men Mortimer og El Indio har en fortid som bidrar til å «menneskeliggjøre» historien og gi den en klarere motivasjon. De fleste er enige om at For en neve dollar mer går forgjengeren en høy gang.

Duck, you Sucker
Giù la testa, USA 1972, Regi: Sergio Leone
Med: James Coburn, Rod Steiger, Romolo Valli
Engelsk tale, svensk tekst, 35mm scope, 2t 9min. A: 15 år
TOR 27. APRIL KL. 20:15, SØN 30. APRIL KL. 16:00

John er en irsk terrorist på motorsykkel, med frakken full av sprengstoff, på vei til Mexico for å kjempe i revolusjonen. Juan er en halvtomsete landeveisrøver som drømmer om å rane banken Mesa Verde, men som ufrivillig blir revolusjonshelt når han i stedet løslater en stor mengde politiske fanger.
Duck, You Sucker er unektelig en ganske merkelig film; en kuriøs blanding av Leone-western, komedie og politisk revolusjonsfilm. Men signaturen er umiskjennelig, både i de leon’ske nærbildene, humoren og Morricones musikk.

Ondt blod i Amerika
Once Upon a Time in America / C’era una volta in America
USA/Italia 1984, Regi: Sergio Leone
Med: Robert de Niro, James Woods, Elizabeth McGovern
Engelsk tale, norsk tekst 35mm, 3t 48min. A: 18 år
SØN 19. MARS KL. 18:30, TIR 18. APRIL KL. 18:00

Leone brukte 13 år på sin siste, største og mest ambisiøse film. Ondt blod i Amerika er – sammen med Coppolas Gudfaren-triologi – blant de beste mafia-filmene noensinne. Her fortelles historien om en guttegjeng som slår seg opp på feil side av loven under forbudstiden på det amerikanske 30-tallet.
En deilig forførende og nostalgisk film om vennskap, svik og baksiden av den amerikanske drømmen. Et storslått mesterverk.

Ondt blod i vesten
C’era una volta il West
Italia/USA 1968, Regi: Sergio Leone
Med: Charles Bronson, Henry Fonda, Claudia Cardinale, Jason Robards
Engelsk tale, utekstet, 35mm, 2t 45min. A: 15 år
LØR 29. APRIL KL. KL. 14:45 (med foredrag av Helge Rønning), SØN 30. APRIL KL. 20:00

Allerede i åpningsscenen er det klart at dette er mer enn en tanketom «shoot-em-up»-western. Tre revolvermenn, erketypiske «bad-ass»-typer, kommer til en øde togstasjon. Det er ingen andre der enn en halvtomsete stasjonsmester og en taus indianerkvinne. Det er helt stille, bortsett fra knirkingen i en vindmølle og lyden av en vanndråpe som faller på den blanke skallen til den ene gunslingeren. Flere minutter passerer, så hører vi en hvinende togfløyte. Toget stanser på stasjonen, men ingen passasjerer går av. De tre mennene ser på hverandre i villrede, og begynner å gå bort. Så hører vi toner fra et enslig munnspill. På den andre siden av sporet står Charles Bronson, «The Man with the Harmonica». En kort samtale, en kjapp skuddveksling og etterpå ligger fire menn på perrongen. Det er kun en som reiser seg.
Denne nesten pinefullt langsomme scenen, som dirrer av tjukk forventning, varer i 14 minutter, og setter tonen for det som skal komme. Historien, som Leone skrev sammen med Dario Argento og Bernando Bertolucci, kunne sikkert vært fortalt på de klassiske 90 minuttene, men da ville dette vært en helt annen film. For det er nemlig det ekstremt dvelende tempoet som skaper denne filmen, og som fyller den med en nesten uutholdelig spenning fra begynnelsen til slutt. «Ondt blod i vesten er som en filmskole i seg selv,» har Quentin Tarantino sagt, og dette er virkelig en hyper-filmatisk klassiker, så rik på stemninger og så musikalsk regissert at handlingen egentlig ikke synes viktig i det hele tatt, bare måten den fortelles på. Her er mange sterke øyeblikk, som i filmens andre scene, hvor den lille gutten kommer løpende ut på trappa og ser far, bror og søster brutalt meiet ned av en gruppe støvete banditter, og så bryter den skingrende, hjerteskjærende elektriske gitaren stillheten…

 

  • Organisert av: Cinemateket
  • I samarbeid med: IIC Oslo og Universitetet i Oslo