«Det virkelig alvorlige er», sa Cornelia så, «at menn retter på oss selv når vi åpenbart gjør noe godt. Er det ikke mulig bare å fordrive disse mennene fra livene våre, og unngå deres anklager og hån én gang for alle? Kan vi ikke leve uten dem? Skulle ikke vi greie å tjene til livets opphold og styre våre egne forretninger uten deres hjelp? Kom igjen, la oss nå våkne og kreve vår frihet tilbake, og den ære og verdighet som de har berøvet oss i så lang tid!»
Slik snakker Cornelia, en av syv kvinner i ulike aldre og sosial status som i Moderata Fontes Il merito delle donne – Kvinners fortjeneste møtes i en vakker hage i et palass i Venezia som tilhørte en av kvinnene. Vi befinner oss på 1500-tallet og i denne filosofiske dialogen kvinner i mellom finner vi intet mindre enn en omkalfatring av hele skaperverket… Dialogen strekker seg over to dager hvor kvinnene tilnærmer seg det sentrale spørsmålet: Hvordan kan det ha seg at menn har tilranet seg slik makt som de har over kvinner?
Svarene som Fonte gir, peker fremover mot den moderne feminismens gjennombrudd flere hundre år senere. Kvinners fortjeneste gir også dagens lesere et sjeldent innblikk i 1500-tallets politiske, økonomiske, vitenskapelige og litterære virkelighet.
Moderata Fonte het egentlig Modesta di Pozzo di Forzi (1555–1592) og var en en belest og velutdannet venetianer, kjent for å skrive religiøs poesi og musikk- og skuespill. Åtte år etter hennes død ble hennes verk Kvinners fortjeneste publisert, med undertittelen «Hvorfor kvinner har større verdighet og er mer fullkomne enn menn».
Boken foreligger nå (endelig!) på norsk i Unn Falkeids oversettelse. Falkeid har også skrevet to esseys som er tatt med i den norske utgaven, og hun vil i dette foredraget geleide oss gjennom spørsmålene disse venetianske kvinnene filosoferer over, illustrere hva slags posisjon kvinnene hadde i datidens venetianske samfunn og fortelle om 1500-tallets Venezia. Og hun vil selvsagt snakke om forfatterinnen Moderata Fonte selv og bakgrunnen for at hun skrev boken, og om vi idag kan se de lange linjene fra en sped begynnelse av feminismen. .
***
Unn Falkeid er professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo.
