Kortfilmfestivalen er Norges største og viktigste festival for kortfilm, som vanligvis arrangeres i Grimstad på Sørlandet. I år arrangeres festivalen digitalt som følge av tiltakene mot korona-viruset. Årets festivaldatoer er 10.–14. juni, og filmene blir tilgjengelige for alle med festivalpass gjennom festivalperioden. Pris på festivalpass er kr 200,-. Det fullstendige festivalprogrammet kan utforskes her: https://kortfilmfestivalen.vhx.tv/browse
I år har fire filmer med link til Italia funnet veien til Festivalen:
Egg – Martina Scarpelli (Del av programmet «EFA – European Film Academy: Best of Europe»).
Don’t, Kiss.mov (Med danseren Fabio Liberti. Del av programmet «Internasjonal kortfilm»)
The Mother, the Son and the Architect (La Madre, il Figlio e l’Architetto) – Petra Noordkamp (Del av programmet «Arkitektur på film»)
Il Grande Cretto di Gibellina – Petra Noordkamp (Inngår i programmet «Arkitektur på film»)
OM FILMENE:
EGG
Om EFA: Dette programmet gir deg kremen av europeisk kortfilm fra 2019. Hvert år deler Det europeiske filmakademiet EFA ut sin pris for beste europeiske kortfilm, og vi viser et utvalg av de nominerte filmene fordelt på tre bolker.
En kvinne er stengt inne i sitt eget hjem sammen med et egg hun både er redd for og tiltrukket av. Hun spiser egget, men angrer. Hun dreper det. Hun sulter det til døde.
OM REGISSØREN:
Martina Scarpelli er en italiensk filmskaper, kunstner og animatør. Hun har studert kunst i Milano og animasjon Torino, og tok eksamen i 2015 med kortfilmen Cosmetico. Scarpelli er nå bosatt i Danmark hvor hun arbeider med nye filmer og kunstneriske samarbeidsprosjekter.
Don’t, Kiss.mov
En kvinne er stengt inne i sitt eget hjem sammen med et egg hun både er redd for og tiltrukket av. Hun spiser egget, men angrer. Hun dreper det. Hun sulter det til døde.
Scenen er satt, familiær og ukjent på samme tid. To menns øyne låses i et blikk magnetisk nok til at de låser lepper og reiser seg opp. Hva betyr dette kysset? Er det lidenskap, tilknytning, uttrykk, forpliktelse? Kanskje er det alt og enda mer, eller kanskje det ikke er mer enn berøring
Fabio Liberti ble født i 1981 i Italia og ble uteksaminert fra Codarts Rotterdam Dance Academy i 2004. Han har siden hatt fulltidsengasjement i dansekompanier i Nederland, Tyskland, Sveits, Italia og Danmark. Som koreograf har han mottatt flere priser, inkludert førsteprisen ved Rotterdam International Duet Choreography Competition.
ARKITEKTUR PÅ FILM – FACEBOOK EVENT
https://www.facebook.com/events/2697682107182616
PROGRAMMET KAN SEES HER:
https://kortfilmfestivalen.vhx.tv/sp-architecture-in-film
OM PROGRAMMET
Filmene i arkitekturprogrammet tar for seg alt fra Nasjonalbiblioteket i Buenos Aires til Wotruba-kirken i Wien – til Paul Tunge og Birgitte Sigmundstads filmer om Y-blokka – og kaster lys over modernistisk arkitekturs samfunnsmessige, historiske og kunstneriske betydning.
Utdrag fra programtekstene:
ARKITEKTUR PÅ FILM I: TEGN I TIDEN
Arkitektur, fysiske bygninger, er tid i konkret form. Ikke bare fordi de sier noe om tiden de ble bygget i, men også fordi de paradoksalt nok er mindre varige enn andre objekter. Bygninger knyttes så tett til nytteverdi, til menneskers behov. Dermed blir de også utsatt for svingninger i smak, og av skiftende ideologiske vinder.
ARKITEKTUR PÅ FILM II: BRUTAL SKJØNNHET
Bymiljøene rundt oss er uløselig knyttet til samfunnet og historien, men de er selvsagt også noe mer enn tegn i tiden, noe mer enn svar på et behov. De er også kunstneriske visjoner uttrykt i en form. Som med annen kunst er verdien vanskelig å definere, både for utrente øyne og fagfolk.
Il Grande Cretto di Gibellina:
Kall det arkitektur, skulptur eller landskapskunst: Minnesmerket etter jordskjelvet som vest på Sicilia i 1968 er et eksempel på arkitektonisk minnesarbeid, stemningsfullt gjengitt i filmen Il Grande Cretto. Da landsbyen Gibellina ble flyttet etter skjelvet, laget arkitekt Alberto Burri en skulptur som dekket ruinene i hvit sement. Den både minner om ødeleggelsen og gjenreiser omrisset av byen som var.
The Mother, the Son and the Architect (La Madre, il Figlio e l’Architetto)
Hvordan kan fortida farge vår opplevelse av en bygning? Filmskaper Petra Noordkamp forteller i ord og bilder om en kirke på Sicilia som fascinere henne. Den er tegnet av arkitekten Ludovico Quaroni, og gradvis går det opp for Noordkamp at hun på 1990-tallet hadde et forhold til hans sønn Emilio – som seinere ble dømt for en grusom forbrytelse.