For første gang spilles alle Scelsis verk skrevet for solo piano framført i en serie på åtte konserter. Dario Garau Setzu sitter ved flygelet.
Program, første konsert:
– Suite N. 10, “Ka” (1954)
– Suite N. 8, “Bot-Ba” (1952)
* * *
Giacinto Scelsi (1905–1988), greve D’Alaya Valva, «mediumet for èn eneste tone», slik pianist Setzu liker å kalle ham, fortalte ofte følgende anektdote:
For lenge siden i Persia bodde det en fløytist. Etter å i tyve år ha tålmodig og i all diskresjon holdt dette ut, gjorde kona ham oppmerksom på at andre musikere benyttet seg av mange ulike toner, og det med godt resultat. Da svarte fløytisten at dette visste han, men at han allerede hadde funnet den riktige tonen, mens de andre fremdeles lette etter den.
Denne anektdoten beskriver godt metoden Scelsi selv begynte å bruke allerede på slutten av 1920-tallet, og som ble den grunnleggende kjernen i alle hans komposisjoner fra slutten av 1940-årene av.
Scelsi var teoriker, lyriker, en formidabel pianist og improvisator, og var en av sin tids fremste tenkere og kunstnere. Han ble både motarbeidet og sett ned på i sin levetid, også fordi han ikke brød seg om å være politisk korrekt. Han var sky, ga ikke fra seg mange intervjuer og lot seg ikke fotografere. Scelsis ekstraordinære liv omfattet mange aspekter ved den intellektuelle, åndelige, sosiale og musikalske utviklingen gjennom store deler av det 20. århundre. Han reiste mye i løpet av sitt liv og som ung bodde og studerte han både i Roma, Geneve (der han studerer komposisjon hos Skrjabin), Wien (der han studerer under Walter Klien som hadde vært elev av Schöbern). Han oppholdt seg i London og lenge i Paris før han kom tilbake til Roma. Men Scelsi reiste også til mer eksotiske strøk som Egypt, Midtøsten, India og Tibet, land og kulturer som påvirket ham musikalsk. Med denne bakgrunnen representerte Scelsi en ekte revolusjon innen 1900-tallets musikalse univers.
Som ung komponist var han opptatt av samtidens trender, deriblant både tolvtonestil, atonalitet, scryabinsk harmonier. Det ser dessuten ut til at Scelsi brukte tolvsoneskalaen tjue år før Luigi Dallapiccola, som derimot er regnet for den første italienske komponisten som brukte denne sjangeren. Rundt 1950 fikk han et sammenbrudd som førte til et langvarig opphold på psykiatrisk institusjon, noe som medvirket til hans endring av stil. Under dette oppholdet hevdet han siden at han helbredet seg selv gjennom å lytte til klangen av de enkelte tonene i et piano som sto på sykehuset. Scelsi beskrev hvordan han kunne tilbringe dager med å spille en enkelt tone på piano, og slik utvikle et nytt og intenst fokusert modus for å lytte. Etterhvert begynte han å bruke mikrotoner og var verdens første komponist som brukte dem systematisk og i stor utstrekning. Etterhvert benyttet han seg stadig mer av mikrofoner, noe som førte til at han i 1956 forlot pianoet som til da hadde vært hovedinstrumentet hans, siden dette ikke kan gjenspape mikrotoner.
I tillegg til verk for blåseisntrumenter, vokal og strykeinstrumenter, begynte han nå også å skrive for orkestre og kor.
Setzu oppdaget Scelsi for 35 år siden under et opphold i Hamburg der ha traff komponisten Gyorgy Ligeti. og det var han som nevnte Scelsi for ham. Ligeti regnet Scelsi for en av musikkhistoriens største komponister.
* * *
Dario Garau Setzu (Cagliari, 1964), got his Diploma in Piano in 1986 at the Music Conservatory «L. Cherubini» and specialized at the «Hochschule für Musik und darstellende Kunst ‘Mozarteum'» in Salzburg. Garau Setzu attended several specialization courses in different disciplines (piano, harpsichord, composition, analysis, musicology, music didactics) with acclaimed musicians. He has carried out an intense concert activity, as a soloist as well in chamber ensembles, often in some of the most renowned concert-halls in Europe. From 1991 to 1993 he was the pianist of the «Österreichisches Ensemble für Neue Musik -ÖENM-«, with which he took part in several prestigious European festivals of Contemporary Music. He often recorded for radio and television stations both in Italy and abroad. For many years Garau Setzu has worked in Italy as a music director and/or pianist in several theatre productions/performances. For over 30 years Garau Setzu has been carrying out researches on the piano literature. In 1993 he conceived a project -in different sections- for the (re)valuation of composers, works, interpreters,…and various musical/artistic activities of Eastern Europe. Dario Garau Setzu gives regularly lectures, seminars and conferences all over Europe, and recently in North- , South America and Asia too, concerning the piano literature of the 20th century . For about 30 years he has been teaching Piano music and Piano improvisation by some secondary schools in Cagliari. Besides his activity as musician, is to mention a kind of “theatre-therapy” that he built for almost 15 years for the treatment of the Senile Dementia /Alzheimer of his mother. The case of his mother, her Ukrainian actresses-assistants and in general of the “big entourage” of Ukrainian people at home (his house is nicknamed “Dom Ukrajina”) is well-known all over the world in the field of the (Senile) Dementias diseases. Among others, he has been invited to present the case of his mother at the 25th Alzheimer World Conference of Thessaloniki in March 2010.