Tidlig italiensk boktrykkerkunst er av historisk interesse av mange grunner. Det helt åpenbare er at oversatte tekster og tekster på folkespråket (som Dantes lingua volgare) blir gjort tilgjengelige for allmenheten. Den europeiske kulturhistorien gjør enorme framskritt på kort tid, og den er tett knyttet til våre bokstavers historie.
Under renessansen var kalligrafien, representert ved etterhvert legendariske skrivemestre som Ludovico degli Arrighi (som laget den første skrivemanualen) og Bartolomeo Sanvito (som gjenoppdager de romerske majusklene som vi fremdeles anvender i dag), en kunstform som for mange ble plassert øverst i dannelseshierarkiet. Og for noen var det bare teologien som sto over den.
Kalligrafiens møte med den nye teknologien som Gutenberg perfeksjonerte var kulturelt sett eksplosiv. Alle skrifttypene som ble fremskaffet og brukt i de tidlige inkunablene henter sin form fra datidens håndskrevne manuskripter. Trykte bøker måtte konkurrere med de håndskrevne, også som praktbøker, noe man ser i de trykte bøkenes ofte rike utstyr (håndkolorerte initialer, illumineringer), men også i selve bokstavformene.
Når det blir fremholdt at Aldus Manutius (Aldo Manuzio) «fant opp» skriften «Roman», og «oppfant» skiftet kursiv eller italic, så vitner dette om at misforståelsene er så dype og rotfestede at det bør være tid og rom for et eget foredrag om de skrifthistoriske aspektene ved renessansen i Italia.
Kveldens foredragsholder Christopher Haanes har mange års praksis som utøver av kalligrafi, og kalligraferte i fjor hele La Operina i 1:1 størrelse, som et prosjekt for å se hvordan Arrighis bokstaver, nedarvet som tresnitt, kunne gjenoppstå. La Operina er en verdensberømt skivemanual, og kan regnes som verdens første. (Sigismundo Fantis bok Teorica et Practica foregriper den, men er uten illustrasjoner).
Den italienske kalligrafiske arven etter skrivemestrene kan sammenlignes med kalligrafiens status som kunstform i Kina eller Iran. Alle våre håndskriftmodeller har sin opprinnelse her, i tillegg til de nevnte trykkskriftene. I det hele tatt gikk det trykte og skrevne ord hånd i hånd.
*
Christopher Haanes (f. 1966, Cheltenham) er kalligraf, utdannet ved Roehampton Institute i 1989 under Ann Camp, og har et Diploma with Merit i Calligraphy and Bookbinding. Han ble valgt inn i SSI som Fellow medlem i 1989 som Skandinavias eneste fellow medlem (han er ikke lenge medlem). Han har 30 års erfaring som kalligraf, og har undervist workshops i over 17 land, inkludert flere ganger i Italia. Viktige oppdrag har vært logo og skriftsnitt for Cappelen Damm, samt Nobels Fredspris som han gjør årlig. Han har utgitt en rekke bøker, den siste Calligraphy & Lettering utkom nettopp, og tok ti år å sluttføre.
***
Foredraget vil bli strømmet direkte, klikk her https://www.facebook.com/DetItalienskeKulturinstituttIOslo/live (tilgjengelig også for dem som ikke har en facebook-profil).