Antonia Pozzi (1912–1938) var en italiensk dikter fra Milano. Den unge poeten rakk å etterlate seg i underkant av tre hundre upubliserte dikt som i ettertiden skulle sikre henne en plass blant de mest originale stemmene i moderne italiensk litteratur.
Kveldens arrangement er i anledning av utgivelsen av Ved livets bredd – et utvalg av femti av Antonia Pozzis dikt som spenner over hele forfatterskapet. Her presenteres hun for første gang på norsk – gjendiktet fra italiensk og med etterord av Tommy Watz. Watz vil gi en kort innføring i dette helt spesielle forfatterskapet og lese noen av diktene fra samlingen.
Vi vil avslutte kvelden med visningen av Ferdinando Cito Filomarinos film Antonia (2016), som nettopp omhandler dikterinnens liv. I rollen som Antonia, finner vi Linda Caridi. Filmen er tekstet på engelsk. Se traileren her
Det vil bli mulig å kjøpe boken.
* * *
Datter av en advokat og en grevinne, var Antonia født inn i et besteborgelig miljø hun vel aldri kom til å føle seg helt hjemme i. Allerede i ungdomstiden begynner hun å skrive sine første dikt og i hennes dagbøker og mange brev forteller hun om hennes interesse for fotografi, kultur og historie, språk – hun lærte seg både tysk, fransk og engelsk -, sykkelturer og ikke minst familiens 1700-tallsvilla i Pasturo, en landsby ved Norditalias fjell. Det er her hun trives best, i kontakt med fjellets ensomme og strenge natur. Her har hun sitt bibliotek og det er her hun skriver sine dikt. Og det er disse områdene vi kan gjenfinne beskrivelser av og høre ekko fra i hennes dikt, ikke det elegante miljøet i Milano hun også frekventerte. Antonia skulle i løpet av sitt korte liv erfare en sterk og ulykkelig kjærlighetshistorie og hun foretok flere utenlandsreiser. Etterhvert ble hun del av det intellektuelle miljøet i Milano hun kom i kontakt med da hun studerte ved byens universitet. Antonia var en følsom og sart sjel og slik blir hun beskrevet av en hun ble kjent med på universitetet: «hun kunne minne om en av disse fjellplantene som kan utfolde seg kun på kanten av en kløft, på kanten av avgrunnen». Pozzi var nok også preget av det dystre politiske klimaet som rådet i Italia og Europa på ’30-tallet, og skrev til en venn: «kanskje ordenes tidsalder er over for alltid». I en alder av 26 år ble hun funnet livløs på plenen utenfor klostermurene i den lille landsbyen Chiaravalle utenfor Milano.
Antonia Pozzis dikterkunst kjennetegnes av en sparsommelig og nøysom språkbruk, og utmerker seg særlig ved sine skarpe, detaljerte observasjoner. Den til tider intense lengselen og psykologiske følsomheten som kommer til utrykk i diktene, har fått noen til å sammenligne henne med blant andre Emily Dickinson og Sylvia Plath.
Gjennom årene har stadig nye utgaver av diktene hennes utkommet i Italia, og hun har også etter hvert blitt gjendiktet til flere språk.
Prenotazione non più disponibile