I samarbeid med Cinemateket i Oslo inviterer vi til en filmserien viet regissøren Lina Wertmüller. Visninger i oktober og november på Cinemateket i Oslo.
Vi ønsker også velkommen til åpningen av filmserien, fredag 6. oktober kl. 18.00, der vi vil vise Film om kjærlighet og anarki. Prof. Marco Gargiulo innleder før visningen og det blir forfriskninger etter filmen. Mer informasjon og billetter på Cinematekets hjemmeside her
I 1977 ble den italienske regissøren historisk da hun som første kvinne noensinne ble nominert til Oscar for beste regi. Hun vant ikke, men det var allikevel et tydelig bevis på Wertmüllers posisjon både i hjemlandet og i USA, hvor hun hadde en enorm suksess med sine morsomme, energiske og provoserende filmer.
Les Cinematekets artikkel om Lina Wertmüller her, ved kurator Irene Torp Halvorsen
6.10 – kl 18.00 + 26.10 – kl 18.30 – Informasjon og billetter her:
 |
| Film d’amore e d’anarchia – Film om kjærlighet og anarki (1973): Restaurert italiensk klassiker. Vi er i Italia på 1930-tallet. Filmens hovedperson, den milde Tunin, blir vitne til henrettelsen av en politisk opposisjonell venn. Etter å ha sett liket hengt opp til skrekk og gru bestemmer han seg for å fullføre det han mener var den dødes store oppgave i livet – å myrde Benito Mussolini. Tunin drar til Roma og oppsøker sin anarkistiske kontakt, den prostituerte Salomè. Horehuset hvor hun holder til er nemlig populært blant fascistene og et strategisk sted for å studere målet. Men livet på bordell kan være distraherende. Tunin forelsker seg i en annen av etablissementets piker, Tripolina, og det viser seg at politikk og kjærlighet ikke alltid er en god miks. Forholdet blir skjebnesvangert for Tunins oppdrag. Lina Wertmüller (f. 1928-2021) er kjent for sine komedier der hun stadig tar opp politiske og sosiale temaer. Hun forteller uten filter om virkeligheten og er gjerne direkte og lidenskapelig i sin formidling, ofte aggressiv, noe som understrekes av en ustrakt bruk av zoom og dramatisk bakgrunnsmusikk. Stilistisk bruker hun ofte overdrivelse som middel, noe som kan sees i de ekstremt lange titlene på noen av filmene hennes. Full tittel på denne er for eksempel Film d’amore e d’anarchia – Ovvero «Stamattina alle 10 in via dei Fiori nella nota casa di tolleranza». |
**
8.10 – kl. 20.30 + 22.10 – kl. 18.30 – Informasjon og billetter her:
 |
| I basilischi – Basiliskene (1963) Lina Wertmüllers stilsikre og stilfulle debut fra en søvnig sør-italiensk landsby. I basilischi er både navn på et slags krypdyr og på innbyggerne i den sørlige regionen Basilicata i Italia, området hvor Lina Wertmüllers far kom fra. Selv var hun født og oppvokst i Roma, men ble på en reise nysgjerrig på denne delen av landet og menneskene der, som så sjelden ble framstilt på film. Hun kom rett fra jobben som regiassistent på Federico Fellinis 8 1/2, og fikk, etter raskt å ha skrevet et manus, med seg flere fra crewet derfra, inkludert filmfotograf Gianni Di Venanzo. Filmmusikken sto Ennio Morricone for. Basiliskene kan på mange måter minne om en annen Fellini-film, nemlig Dagdriverne (I vitelloni) fra 1953. Begge filmer følger, på neorealisme-inspirert vis, en gruppe unge, søkende og ganske retningsløse menn, som ser på jenter og skryter på seg erfaringer og legger planer som aldri vil se dagens lys. Wertmüller legger til en dose politikk og flere interessante, om enn ganske små, kvinneroller, og gir slik noen hint om hvilken kurs karrieren hennes skal ta etter denne sterke debuten. |
**
10.10 – kl. 18.30 + 1.11 – kl. 18.15 – Informasjon og billetter her
 |
| Mimì metallurgico ferito nell’onore – Metallarbeideren Mimis krenkede ære (1972) Burlesk commedia all’italiana om politisk og seksuelt hykleri. Den sicilianske havnearbeideren Carmelo, kalt Mimì, drister seg til å stemme kommunistisk etter å ha forsikret seg om at valget er hemmelig. Den allvitende lokale mafiaklanen har selvfølgelig likevel full oversikt, og Mimì må forlate jobb, kone og resten av storfamilien og flykte til Torino. Der havner han straks i klørne på en arbeidsgiver av mistenkelig likt utseende som mannen han har rømt fra. Samtidig møter han den vakre, fargesprakende strikkende eks-trotskisten Fiore, nå bare vanlig kommunist, og innleder et forhold til henne. Sosiale og regionale forskjeller, politikk og korrupsjon er som alltid i Wertmüllers filmer viktige og uttalte temaer. Her er kanskje kjærlighet, sex, utroskap og sør-italiensk æresfølelse og hevn vel så dominerende. Dette er den første av tre viktige Wertmüller-filmer hvor Giancarlo Giannini og Mariangela Melato har hovedrollene. |
**
11.10 – kl 21.00 + 5.11 – kl. 18.15 – Informasjon og billetter her
 |
| Travolti da un insolito destino nell’azzurro mare d’agosto – Revet med av en uvanlig skjebne i det asurblå augusthavet (1974) Opplev denne italienske kultfilmen. Giancarlo Giannini og Mariangela Melato spiller her mot hverandre igjen etter suksessene med Metallarbeideren Mimìs krenkede ære og Film om kjærlighet og anarki. Gennarino er en rufsete sør-italiensk kommunist og sjømann, med et hat for autoriteter. Raffaella er en rik og arrogant overklassehustru fra Milano. Han jobber på yachten hun og vennegjengen tilbringer sensommeren på. Hun misbruker ham stadig verbalt og latterliggjør både hans bakgrunn, språk og ideologi. Etter en mislykket dagsutflukt strander de to sammen på en øde øy i Middelhavet. Alene, isolert fra alt og alle tvinges de to til konfrontasjon på alle fronter; en konfrontasjon som ikke bare ender med at maktfordelingen blir snudd på hodet, men som også blir opptakten til et hemningsløst kjærlighetsforhold. Kritikerne klarte ikke å enes om Lina Wertmüllers intensjon med filmen. Noen anklaget henne for en overfladisk fremstilling av en mannlig fantasi, mens andre påsto at hun turte å vise sider av virkeligheten andre filmskapere skydde unna. Feminister følte seg forrådt av en av sine egne. Både reaksjonære og radikalere reagerte på filmens tolkning av det kommunistiske budskap. Uansett kan man konkludere med at filmen byr på en interessant fremstilling av både misogyni og klasse i 1970-tallets Italia. Den vakre øya Gennarino og Raffaella strander på danner rammene for et kammerspill hvor spørsmål om seksualitet, klasseskille og politikk veves inn i hverandre, ikke ulikt hva Ruben Östlund gjorde med Triangle of Sadness nesten 50 år senere. |
**
15.10 – kl. 20.30 + 7.11 – kl. 21.00 – Informasjon og billetter her
 |
| Pasqualino Settebellezze – Syv skjønnheter (1975) Lina Wertmüllers historiske oscar-nominasjon. Syv skjønnheter er en frodig, burlesk og original svart komedie om en ung opportunist under andre verdenskrig. En svartere, mer fandenivoldsk og mindre bittersøt utgave av Livet er herlig, kanskje, og filmen som sørget for at Wertmüller ble første kvinne noensinne nominert til Oscar for beste regi. Pasqualino, en tredjeklasses småforbryter og kvinnebedårer, bor i Napoli med sin mor og sine syv fæle søstre. For å forsvare den eldstes ære dreper han en hallik, sperres inne på asyl der han voldtar en medpasient før han går inn i Mussolinis hær, rømmer, blir fanget av tyskerne og sendt i konsentrasjonsleir, der han overlever ved å forføre en særdeles sadistisk kvinnelig fangevokter. |