Antonio Canova (Possagno 1757 – Venezia 1822). Il nuovo Fidia italiano. Conferenza in collaborazione con il Museo Vigeland in occasione del bicentenario del grande scultore del neoclassicismo italiano. Conferenza in norvegese a cura dello storico dell’arte Camilla Sinding-Larsen.
I likhet med den noe yngre Bertel Thorvaldsen blir Antonio Canova (Possagno 1757 – Venezia 1822) ansett som en ubestridt ledende billedhugger i den nyklassisistiske retningen innen kunsthistorien.
Året 2022 markerer 200 års jubileet for Canovas død. I den anledning har det blitt gjort betydelige studier, og flere utstillinger har vært viet hans liv og virke. Vi ønsker også å sette fokus på denne betydelige kunstneren i italiensk kunsthistorie, og arrangerer et foredrag om hans liv og virke i samarbeid med Vigelandmuseet, som jo tar vare på arven etter nettopp en av Norges største billedhuggere, Gustav Vigeland. Til å holde foredraget har vi invitert kunsthistoriker og kurator Camilla Sinding-Larsen.
***
Canova begynte allerede som barn å hugge i stein, veiledet av sin morfar, Pasino, som var en dyktig steinhugger og billedhugger. Morfaren hadde stor tro på gutten og betalte for de kostbare studiene i Venezia som senere ga den unge kunstneren muligheten til å reise til Roma for å studere videre ved byens kunstakademi.
I Romas kulturelle miljø møtte Canova nyklassisistiske malere, billedhuggere og arkitekter. Han traff også tidens mest kjente kulturpersonligheter som Johan Joachim Winckelmann som blir regnet som den antikke kunsthistories far og grunnlegger av den vitenskapsbaserte arkeologien.
I dette foredraget skal vi ta for oss Canovas viktigste verk i det kulturelle klimaet som preget perioden, og også den spesielle teknikken kunstneren tok i bruk i sitt verksted.
I løpet av sitt liv fikk Antonio Canova oppdrag fra den venetianske og romerske adelen, fra Napoleon, Habsburgerne, Bourbonerne og Pavestaten. I Roma skapte Antonio Canova noen av sine mest berømte verk som Amor og Psyke, marmorskulpturen av Napoleons søster Pauline, fremstilt som Venus, og de tre gratiene, nå i Hermitagemuseet.
Er man fascinert av eleganse og skjønnhet, og av marmorens skinnende renhet, er det umulig å forholde seg uengasjert overfor Canovas verk. Han ble av sine samtidige ansett som den nye Fidias, men hans evner strakte seg langt utover det rent kunstneriske.
Det var hans fortjeneste at flere kunstverk som var blitt sendt til Frankrike av Napoleon kunne tilbakeføres til Italia. Italienerne har ikke glemt dette og minnes ham med takknemlighet.
***
Foredraget holdes på norsk av Camilla Sinding – Larsen. Hun er utdannet konservator ved Istituto Superiore per la Conservazione ed il Restauro i Roma og har utført en rekke restaureringsarbeider rundt om i Italia. For den italienske staten har hun restaurert Giottos malerier i Assisi og Padova, Rafaels fresker i Roma og hun hatt oppdrag for Vatikanmuseet. Hun er også den eneste norske autoriserte turistguiden i Firenze.
